NORSK LYMFØDEMKLINIKK
behandling
lymfødem
Lymfødem er en kronisk opphopning av væske i underhuden, og kan ha både kjent eller ukjent årsak.
lipødem
Lipødem er opphopning av fettvev på legger, lår, sete og/ eller overarmer.
Onkologisk fysioterapi
Forebygging og behandling av plager og tilstander i alle faser av kreftsykdommen.
LYMFØDEM
Å leve med dette kan være både smertefullt og hemmende i hverdagen. Hevelse, tyngdefølelse og hudproblemer påvirker ikke bare kroppen, men også livskvaliteten.
Primært lymfødem er en medfødt tilstand som skyldes feil i utvikling av lymfesystemet. Denne typen kan være arvelig og symptomene kan manifesteres ved tidlige barneår eller typisk ved hormonelle endringer senere i livet. I mange tilfeller finner man ikke årsaken.
Sekundært lymfødem sees hyppigst etter kreftbehandling, men kan også oppstå etter gjentatte infeksjoner i en kroppsdel, blodpropp, injiserende rusmisbruk, uttalt overvekt, alvorlig venøs svikt eller etter store operasjoner eller skader på en kroppsdel.
Symptomene på begynnende lymfødem kan være følelse av ubehag, prikking, tyngdefølelse, smerte eller synlig hevelse. Tiltak bør iverksettes så snart som mulig.
Lymfødembehandling etter Földi-metoden er en helhetlig tilnærming som kombinerer fire ulike elementer for å redusere hevelse og forebygge komplikasjoner ved lymfødem. Å leve med lymfødem krever egeninnsats og ivaretakelse av deg selv etter anbefalingene du får av din behandler.
Komplett Fysikalsk Lymfødem-behandling
Kompresjonsbehandling inngår som en helt avgjørende komponent. I starten av et behandlingsforløp brukes ofte bandasjering med flerlags kortelastiske bandasjer hos din fysioterapeut, med mål å redusere hevelse. Deretter tilpasses kompresjonsplagg til dine mål for å vedlikeholde og hindre forverring.
Videre er tiltak for ta vare på huden svært viktig. Dette kan kreve samarbeid med for eksempel fastlege, hudlege, fotterapeut eller andre.
Fysisk aktivitet og trening er også en svært viktig del av det å leve godt med lymfødem. Å styrke muskulaturen er for å unngå plager relatert til en tyngre kroppsdel, og bevegelse er i seg selv veldig viktig for å stimulere sirkulasjonen. I tillegg er det godt dokumentert at trening har svært mange gunstige effekter både før, under og etter kreftbehandling.
Manuell lymfedrenasje er en spesiell form for massasje med formål å stimulere lymfesirkulasjonen, lindre smerter og ubehag, og fremme fungering og livskvalitet. Teknikken er dessverre lite utforsket vitenskapelig. Manuell lymfedrenasje vil aldri kunne erstatte de øvrige tiltakene eller fungere som eneste tiltak.
LIPØDEM
Lipødem er en tilstand som rammer utelukkende kvinner, og kjennetegnes av en dysproporsjonal opphopning av fettvev. Dette forekommer på legger, lår, sete og/eller overarmer – men ikke på hender, føtter, mage eller rygg. Typisk kan man se «mansjetter» ved anklene eller håndleddene, hvor fettvevsopphopningen bråslutter.
Symptomer inkluderer smerter ved lett berøring, og tyngde- eller sprengfølelse i armer og ben. Tilstanden opptrer symmetrisk og er smertefull. Fettvevet forsvinner ikke som forventet ved vektreduksjon, og bena forblir ofte uforholdsmessig store sammenliknet med overkroppen. Mange med lipødem har samtidig overvekt, noe som forverrer tilstanden.
Det er ofte, men ikke alltid, andre kvinner i familien med samme symptomer eller tegn. Typisk debut er i pubertetsalder.
behandling
Det finnes ingen kur for lipødem, men flere tiltak kan bidra til å lindre symptomer og bedre funksjon. Fysioterapitiltak omfatter tilpasning av kompresjonsplagg og formidling av pulsator ved behov, samt veiledning om trening og kosthold.
Regelmessig fysisk aktivitet og et balansert kosthold er viktig, både for å ivareta lymfesirkulasjonen og for å forebygge overvekt, som ofte forverrer symptombildet.
I enkelte tilfeller kan kirurgisk behandling med fettsuging vurderes, men dette er foreløpig ikke et etablert tilbud i det offentlige helsevesenet i Norge. Fordi det foreløpig ikke finnes norske retningslinjer for kirurgisk behandling av lipødem, forholder vi oss til kliniske retningslinjer fra Tyskland. Disse tilsier at det skal gjennomføres konservativ behandling i form av kompresjon, trening, behandling av overvekt/ vektstabilisering og kostendringer hvis behov – i minimum 6 måneder før kirurgi skal vurderes.
onkologi
Onkologisk fysioterapi (onkologi = læren om kreft) omfatter forebygging og behandling av forskjellige plager og tilstander i alle faser av kreftsykdommen. Dette krever kunnskap innen ulike områder av fysioterapifaget i tillegg til erfaring med kreftpasienter og kunnskap om kreft og kreftbehandling.
Det overordnede målet med fysioterapi er økt livskvalitet, økt aktivitetsnivå og deltakelse, samt mestring i hverdagen. Behandlingen innebærer informasjon, veiledning, psykisk støtte, fysisk aktivitet, forebygging og lindring.
Individuelle mål avklares i samarbeid mellom pasient og fysioterapeut.
For fysioterapeuten kan det også være aktuelt å samarbeide med andre yrkesgrupper for å gi et godt tilbud. Tiltak kan også inkludere å ta i bruk ulike behandlingshjelpemidler. Les mer om kreft og seneffekter i artikkelen skrevet av Norsk Fysioterapiforbund
rehablitering / trening
Kreftbehandling er ofte langvarig og kan være tøff, – både fysisk og psykisk. De som har gjennomgått større kirurgiske inngrep som medfører funksjonstap eller følgetilstander, trenger ofte spesifikke tiltak.
Mange føler seg usikre med tanke på forholdsregler, dosering av treningsmengde, smerter og annet som kan oppstå underveis. Andre kan være svært nedkjørt og ha behov for hjelp og støtte med gradvis opptrening over et lengre tidsrom.
En rekke studier viser at livskvaliteten til mennesker som har gjennomgått kreftbehandling kan forbedres betydelig gjennom systematisk opptrening. Dette gjelder både for dem som er kurert og for dem med langtkommet kreftsykdom.
lymfødem etter krefbehandling
Etter kreftbehandling hvor lymfeknuter og lymfeårer er fjernet eller skadet (for eksempel av kirurgi eller strålebehandling), kan noen utvikle plager med hevelse.
Dette kalles sekundært eller ervervet lymfødem. Hyppigst forekommer lymfødem da i et ben eller en arm, men hvilken som helst annen kroppsdel kan være berørt, avhengig av hvilke lymfeknuter/lymfeårer som er fjernet/ skadet.
Lymfødem kan oppstå mange år etter gjennomgått kreftbehandling, eller på grunn av tilbakefall eller inkurabel sykdom. Tidlige tegn kan være spreng, press eller tyngdeforemmelse i aktuell kroppsdel. Der bryst eller arm er behandlet kan noen få følelsen av «pute under armen». Ved behandling mot hode eller hals kan man kjenne seg «fylt» i munnen eller svelget. Det kan føles som om svelget er for trangt, eller du biter deg ofte i kinn/ tunge. De fleste som har gjennomgått kreftbehandling vil imidlertid aldri få lymfødem.